onsdag 18. januar 2012

På en og en halv uke..

...Har det skjedd veldig mye!! Jeg vet ikke hvor interesant dette er for dere, så derfor blir det en kjapp oppdatering først om alt som har skjedd den siste tiden. 

Jeg er 100% sykmeldt pga jobben jeg har og pga tidligere sykehistorie. Det var et par stressende dager med planlegging og forberedelser til begravelsen til bestemor, som ble kjempefin!! Når vi skulle begynne å rydde lokalet etter begravelsen, begynte jeg å blø kraftig. Jeg ble redd og bekymret, men holdt tett og fortsatte å rydde. Jeg kom hjem og vi ringte til Elverum. Typisk, de svarte "Hvis det er en abort på gang, så får vi ikke gjort noe. I tillegg er du i uke 16, vi får ikke gjort noe!". "Takk for hjelpa! WTF!" tenkte jeg og tårene strømmet på. Dem er ikke mye til hjelp eller trøst. Men så fort de hørte at jeg begynte å grine, så ba de meg om å dra med en gang. Vi dro avgårde, Espen, mamma og meg. Vi ble møtt av flere jordmødre, leger og sykepleiere. Alle vet jo hvem jeg er og kjenner navnet mitt, så jeg trenger ikke å presentere meg en gang. Etter en lang samtale med mye kjefting og spørsmål hoppet jeg opp på benken som jeg har ligget på x-antall ganger. Jeg har mistet tellinga. Lille gullet i magen levde og de kunne ikke finne noe galt annet en blødning bak morkaka. Vi ba om framskyving av timen min på Rikshospitalet. Vi fikk i svar at de skulle diskutere situasjonen min med legene og overlegene dagen etter, så jeg måtte vente på svar. Jeg ble innlagt til neste dag og ventet spent på svar. Men fikk jeg noen svar... NEI! Men jeg fikk time på Riksen på førstkommende mandag istede for torsdag. De sa jeg kunne ligge på sykehuset til jeg skulle på Riksen, men no way! Så dårlig som vi blir behandlet der.. Umenneskelig!!

På mandag dro mamma og jeg på Riksen. Jeg følte meg helt tom. Visste ikke hva jeg skulle tenke, føle eller forvente meg. Men 30sekunder etter navnet mitt ble ropt opp skjønte jeg at jeg hadde kommet til noen som visste hva de drev med. ENDELIG! Han fortalte at de har mange innom hver eneste dag som kommer inn med de samme problemene som meg, og han sa at det var helt vanlig å ha blødninger. Mest sannsynlig kom det til å gå bra. Han tok UL på meg og vi fikk se en veldig aktiv baby i magehuset. Han sa at alt så bra ut og han skjønte ikke hva Elverum hadde sett når de hadde sagt at det var blødning bak morkaka. For det var det ikke, og hadde det vært det så hadde ikke lille gullet levd. Så hva er det Elverum driver med?? Jeg skjønner ingenting. Han sjekket alle organer og alt så bra ut! Så spent og nysgjerrig som mamma er så spurte hun såklart om kjønnet, og det var ikke noe problem å se. Vil dere vite hva vi venter oss i juni? Da må dere vente noen dager til. For på onsdag skal vi på den ordinære ultralyden i uke 18.

En annen ting legen sa var at han anbefalte oss å bytte sykehus. Han anbefalte oss Lillehammer istedet for Elverum. Selv om det er 2 og 1/2 time unna Trysil, så har ikke det noe å si. Jeg vil bare gå til noen som jeg kan stole på og som tar meg seriøst.

Vi gikk lettet ut fra Riksen med et håp om at dette kom til å gå bra. Det er fortsatt en risiko så lenge jeg blør, men mest sannsynlig går det bra. For sikkerhetsskyld ringte vi Elverum og ba om henvisning til Lundring på A-hus. Så på mandag skal vi dit og høre hva han har å si.
Innlegget ble ikke så kort som jeg hadde tenkt, men håper det går bra. Nå må jeg løpe. Skal en tur til Jessheim Storsenter og senere skal vi til sønnen til Widar og familien hans. De har ei jente fra før på 2år og i slutten av mars venter de jente #2. Vi blogges senere i kveld. Så titt innom. 


-puss puss

3 kommentarer:

Ingrid sa...

Så utrolig godt å "høre" at det gikk så bra, og at du endelig møtte en "vettu" lege. Det fins altfor mange der ute som ikke er det.

Masse lykke til videre <3

Leser bloggen og følger spent med :)

Ida sa...

Så bra at det ikke var det samme som med Dennis! Dette går nok bra no når du får ordentlige folk til å følge opp :)

Line sa...

Vi vet jo dessverre ikke ennå om vi mister gullet i magen denne gangen også. For det er fortsatt en risiko, og de vet ennå ikke grunnen til hvorfor alt gikk så galt som det gjorde med Dennis.. Det er det som bekymrer meg mest, men vi får se hva Lundring på Ahus sier. Krysser fingrene for at alt går bra med gullet i magehuset :) <3

puss puss