torsdag 23. februar 2012

22+4 i dag. Snart 22+6, vår store skrekk!

Jeg fikk et spørsmål i dag om hvordan det går med jenta i magehuset og meg etter sykehusbesøket og fant ut at det er en stund siden jeg har kommet med en liten statusrapport, så det kommer her.

I dag er jeg 22+4 på vei, og det er veldig rart og skummelt å tenke på. For nå er 22+6 like rundt hjørnet, dagen vi måtte ta farvel med Dennis for 1/2 år siden. Svangerskapene mine har ikke vært av de normale og fine hvor alt går på skinner. Tvertimot kan jeg vel si, men jeg vet det er mange som har det verre enn meg så jeg skal vel ikke klage i forhold til dem. Men dette har heller ikke vært lett for oss. Vi er lei sykehus og kontroller. Vi er lei av å ikke få noen klare svar fra legene. Spesielt jeg er lei av blødninger og det å ikke ha kontroll på sin egen kropp. For alle jenter vet jo hvordan det er når tanterød tar sin månedlige tur, og når man blir gravid er man glad for å slippe i 9mnd, slik er det ikke her. Hun er på besøk HVER dag, og tapper meg for MASSE blod. Men jeg kan være glad for at det er unormalt høyt jerninnhold i blodet i familien min, hvis ikke måtte jeg vel ha tilbrakt hele svangerskapet på sykehuset.


Etter at jeg kom hjem fra sykehuset den 16.februar har jeg vært sengeliggende. Jeg går såklart på toalettet og finner meg litt mat om jeg blir sulten, men ellers prøver jeg å ligge mest mulig rett ut i sengen eller på sofaen. For når jeg stresser får jeg blødninger som kan føre til vannavgang. Det var dette som skjedde sist. Så vi har funnet ut at det beste er å holde sengen. Da holder det seg litt mer stabilt.

Det er tøffe dager for oss, spesielt nå når det nærmer seg dagen vi mistet Dennis ved forrige svangerskap siden vi kan risikere det denne gangen også. Vi holder ut og tar en dag av gangen. I morgen er det tid for ny kontroll på Lillehammer, den første ved det sykehuset, så vi er veldig spente. Espen får dessverre ikke blitt med siden det er vinterferie og Trysil er full av turister med biler som blir ødelagte, så i morgen blir a mormor (min mamma) med. Så da får vi høre hva Lillehammer mener om situasjonen min. Hvis de mener jeg må bli innlagt for helgen, kanskje lengre, så gjør jeg det gjerne. Kryss fingrene med oss!

I begynnelsen av innlegget kjente jeg masse spark i magen, så det er et veldig godt tegn. Blir så glad hver gang jeg kjenner litt bevegelser i magehuset!

Håper alt er bra med dere! -puss puss

2 kommentarer:

Kristin T. S sa...

Masse LYKKE TIL på Lillehammer Line <3 Håper du får et godt inntrykk av personalet der og at de tar godt vare på dere.

KlemKlem

Marielle Katarina sa...

Jeg kan ikke engang forestille meg hva du føler eller hvordan du har det. Det er utrolig trist at det skal være så vanskelig og usikkert hele tiden. Men jeg krysser fingrene og tenker på deg :) Håper det gikk bra i Lillehammer i dag og at de kan gi deg det Elverum ikke kan!