tirsdag 31. januar 2012

Hvordan vil fremtiden bli?

I dag er det et halvt år siden jeg var halvveis med Dennis. Og det vil si at det om 19 dager er et halvt år siden vi tok farvel med Dennis.. Det er tøft å tenke på. I helga satt jeg leenge å så på bilder av vår fine engel. Det er ikke lett å holde tårene tilbake når man har mistet gutten som var så inderlig ønsket og høyt elsket. Og når man i tillegg er proppfull av hormoner er det ikke lett å holde de tilbake.

Om bare noen få dager er jeg halvveis, og tiden har virkelig flydd av gårde når jeg tenker på at jeg snart har gått halvveis, men nå synes jeg ukene går veldig sakte. Det er nok pga alle målene jeg har lagt. 

For jeg har lagt meg noen mål fremover. Det hadde vært helt supert om jeg kunne gå ut hele svangerskapet, men pga det som skjedde sist virker det så langt unna og nesten litt umulig. 

Mitt første mål er uten tvil å komme meg til uke 23. Det vil så absolutt bli den største milepælen. For det var i overgangen til uke 23 vi mistet Dennis. Neste mål er å komme meg til uke 24. Hvis man kommer seg til 24+0 kan man ikke ta abort om noe galt skulle skje, om jeg f.eks skulle miste fostervannet. Så om noe skulle skje etter 24+0 kan vi begynne å tenke på tidlig fødsel. De har kommet veldig langt i Norge, og kan derfor ha mulighet til å redde liv etter 24+0 selv om sjansen for at det går bra er veldig liten, men den er der. Neste mål er uke 28, det vil si 1.april, om 2 måneder! Da er sjansen mye større for at dette kan gå bra og jeg kan føde ei frisk og fin jente. Hver eneste dag etter uke 28 et nytt mål. Jeg håper virkelig at jeg kan gå ut hele svangerskapet. Det er så absolutt det beste for både oss og baby girl, men klarer vi det? Det vil tiden vise. Sykehusbagen skal hvertfall stå klar fra uke 28, om vi kommer oss dit. Lista over alt jeg skal ha med er hvertfall klar.


Jeg er så utrolig spent på hva tiden viser!

-puss puss

Ingen kommentarer: