23 + 0... Jeg vet ikke helt hva jeg skal si.. Har så mye tanker rundt denne dagen, og alt går i kryss.. For vi kom aldri til denne dagen med Dennis. På denne dagen, 20.august 2011 holdt vi Dennis i armene våre. Han var så fin, han var vår skjønne, lille sønn, men han var også vår lille engel som ikke fikk muligheten til å oppleve den store verden.
Samtidig som vi tenker på Dennis så kommer smilet innimellom, for nå er vi en dag lengre enn forrige gang. Egentlig kan man si at vi er to uker lengre enn forrige gang. Jeg mistet jo fostervannet i uke 21, og nå er jeg i uke 23 MED fostervann. Men marerittet og faren for å miste er ikke over ennå. Vi nyter alle spark og alle de fine dagene i dette svangerskapet, men det har vært langt ifra lett. Vi står her på grensen, til at alt kan gå veldig galt og til at alt kan gå veldig bra. Uke 23 er nemlig siste uken hvor man kan ta abort, og legene sier at om noe skulle skje nå så er det en abort. Det er så vondt å tenke på, for nå er vi på begynnelsen av "målet". Om en uke er da de kan prøve å redde den fine babyen vår, det er da de gjør ALT for å redde henne.
Men vet dere hva.. Her på dette herlige sykehuset, Lillehammer sykehus er dem bare så flinke og de har vist oss fra første minutt at de tar dette på alvor. For som sagt i uke 24 begynner de å gjøre alt for å redde babyen vår, men her er de litt føre var enn etter snar, som det heter. I går fikk jeg nemlig en sprøyte som skal hjelpe babyen vår til å utvikle lungene sine. Denne tar de egentlig ved 24+0, men denne begynte jeg med i går, ved 22+6. Tror dere vi ble glade eller? Smiler fra øre til øre.
Uke 23: Pustebevegelser (Hentet fra Libero.no)
Barnets kropp er i ferd med å bli rundere, men huden er fremdeles rynkete, og det har begynt å danne seg pigmenter.
Lårbenet er nå rundt fire cm langt, og hodet er mellom fem og seks cm i omkrets.
Denne uken tar lungene et kjempeskritt fremover ved at det dannes lungeblærer. Barnet fortsetter å øve seg på å puste.
Det er kanskje vanskelig å se for seg, men hvis barnet hadde blitt født nå, hadde det hatt muligheter for å overleve.
Dette blir en veldig nervepirrende og en spennende tid for oss, og på mandag får vi vite litt mer. Legene her var nemlig i kontakt med Rikshospitalet på fredag så de er klar over situasjonen. Så på mandag skal de igjen prate med Riksen og prøve å finne ut hva som skjer videre. Jeg blir antageligvis kjørt innover til et av sykehusene i Oslo. Ullevål, A-hus eller Riksen. Om det holder seg litt stabilt noen uker til blir jeg nok på sykehuset en stund framover. Men vi tar først en dag av gangen. For hver dag som går er vi et steg nærmere.
Dette innlegget ble litt lenge enn planlagt, men nå har jeg så mye tanker i hodet på en og samme gang så det er litt umulig å holde styr på alle tankene. Men jeg håper dere fortsatt henger med, for nå vil jeg ønske dere en fin og koselig søndag. Søndag er dagen i uka jeg liker best av dem alle
-puss puss
5 kommentarer:
Godt å høre at dere blir tatt så godt vare på <3 Krysser fingrene for dere! Tenk, nå er du i uke 23 :))) Dette går bra <3
Lillegull i magen min sender masse lykkeønskninger til Babygirl i magen din <3 <3 <3
Så godt å høre :D
Anne: Ja, det er veldig godt å få puste ut litt. Merker det veldig på humøret og hvor mye mer rolig jeg er nå i forhold til da vi gikk på E.sykehus. Så nå krysser vi bare fingrene for at alt ordner seg og at hun overlever i magen, fødselen og alt:) <3
Ntåå, så koselig! <3<3<3 håper alt er bra med dere! :) det nærmer seg nå! ;) spennende!
Marielle: Ja, det er hvertfall veldig betryggende for oss:)) <3
Så bra dere har funnet sykehuset du føler at dere blir tatt på alvor. Håper det blir like bra hvis du blir flyttet på. Ønsker dekk alt godt og har stor tro på at dette går bra. Nå har du mange rundt deg om passer på og heier på babygirl:)
Lykke til med dagene og ukene fremover;)
-Minde
Legg inn en kommentar